Homoseksuell flotte menn løpeklær menn

homoseksuell flotte menn løpeklær menn

... Homoseksuell flotte menn løpeklær menn

Utgangsperspektivet i prosjektet var at forhold knyttet til de unge menns seksualitet ikke kan isoleres fra deres øvrige liv eller det samfunn og den kultur de lever i. Studien hadde følgelig en bred tilnærming i valg av undersøkelsesfelt.

Tilnærmingen frembrakte omfattende kunnskap om å være ung homofil mann i dagens Norge 1 — 4. Dette gjelder også kunnskap uten direkte relevans for HIV-forebygging. Det er temaer knyttet til de generelle betingelsene unge homofile vokser opp under som drøftes i denne artikkelen. Mens det primære mål med artikkelen er å formidle bakgrunnskunnskap som kan være nyttig i helsefremmende arbeid, er det også et viktig anliggende å bidra til den generelle diskusjon omkring forskjeller og likheter i barns og unges oppvekstvilkår.

Fenomenet som diskuteres her, fremstod som betydningsfullt gjennom hele forskningsperioden og dreier seg om fraværet av adekvate kulturelle bilder eller tegn som formidler eller uttrykker unge homofile menns spesifikke situasjon og erfaringer.

Selv om diskusjonen baserer seg på materiale fra en studie av unge menn, er det all grunn til å anta at kjernen i argumentet er gyldig også for unge lesbiske kvinner.

Datainnsamlingen var basert på et knippe etnografiske tilnærminger. Kjernen i materialet er gjentatte og langvarige dialogiske intervjuer med 20 unge menn 17 og 22 år over en periode på inntil to år. Til sammen ble det gjennomført 82 individuelle intervjuer. Seks fokusgruppeintervjuer med andre homofile menn enn dem som deltok i de individuelle intervjuene utfylte materialet.

I tillegg var fire nøkkelinformanter tilgjengelige for prosjektet gjennom hele forskningsprosessen. Utover dette ble informanter med særlig kompetanse intervjuet etter behov.

Som i annen antropologisk forskning inngår også relevante deler av offentligheten og den offentlige samtale i undersøkelsesfeltet og dermed i datatilfanget. Slike kilder er del av og gir inntak til den kultur de undersøkte fenomener inngår i.

Prosjektets tilknytting til en pågående epidemi gjorde det nødvendig å sikre tilbakemelding til brukergruppen så snart ny kunnskap forelå eller presumptivt nyttige diskusjoner og problemstillinger var formulert. Denne formidlingen har i stor grad dreid seg om å innlede til og delta i diskusjonsmøter i regi av Helseutvalget for homofile.

Ettersom innledningene alltid ble fulgt av diskusjon, ble formidlingsprosessen også del av datainnsamlings- og verifikasjonsprosessen. Det underliggende teoretiske rammeverk for diskusjonen er semiotikk tegnteori i tradisjonen etter den amerikanske filosofen Charles Sanders Peirce  —  De samfunn vi lever i, formidler kunnskap, forestillinger og symboler knyttet til sex og seksualitet.

Unge homofile menn som ennå ikke har tilhørighet i et eller flere miljøer hvor homoseksuelle menn møtes, vil i stor grad være avhengige av allment tilgjengelige tegn, kunnskap og informasjon. Blant de tegn og kulturelle bilder som er allment tilgjengelige inklusive gjennom skoleverket , finner vi få som spesifikt formidler eller uttrykker en homoseksuell eller homofil virkelighet. Blant de få som eksisterer, er det knapt noen som ikke er utledet fra det heteroseksuelle erfaringsområdet.

Fraværet finner vi på områder knyttet til identitet og identitetsutvikling, praktisering av sex og opplevelse av kjærlighet mellom menn. Ikke fordi jeg vil være dame i et mann-dame-forhold, men fordi jeg vil ha en mann.

Jeg ser meg i hennes sted, fordi det er en mann jeg vil ha. En som har en mann. Jeg vil ha en mann — ikke være jente og heller ikke skrulle. I sin refleksjon over å være en mann som ønsker en annen mann var Gerhard avhengig av bilder eller tegn som betegner forhold mellom kvinne og mann.

Noe som førte til at han ervervet forståelse av og gav mening til sin relasjon til menn og det å være homofil gjennom tegn som grunnleggende sett formidler en virkelighet som er en annen enn hans. For i det hele tatt å besitte tegn måtte han tilsidesette behov for presise tegn eller bilder og — i én forstand — gjøre seg til jente.

Løsningen fordret også at han levde med de øvrige assosiasjoner det anvendte tegnet frembrakte eller skapte. Den seksuelle debut og første fase av et praktiserende sexliv med en annen mann illustrerer også fraværet av adekvate og spesifikke tegn. En debut er per definisjon en overgangssituasjon man ikke kan ha førstehåndskjennskap til.

Skal predebutkunnskap besittes, er sekundærkilder avgjørende. Slike kilder var ikke tilgjengelige for unge homofile. To kompensasjonsstrategier ofte i kombinasjon kunne imidlertid identifiseres. Den andre oversatte og anvendte koden for den heteroseksuelle debut. Kunnskap om lærling-lærer-relasjonen og den heteroseksuelle debut var tilgjengelig og kjent for den unge mannen. At disse strategiene kan ha HIV-relaterte konsekvenser, er drøftet annet sted 1.

Koden for lærling-lærer-relasjonen innebærer at den unge mannen forventer og aksepterer at den erfarne tar ledelse i og ansvar for situasjonen. Med kraft ble det hevdet at det er vanskelig — om ikke umulig — å initiere kondombruk hvis den erfarne ikke ønsker dette. Et annet eksempel på fraværet av spesifikke tegn finner vi nettopp i forholdet til anal penetrasjon. Unge menn som ønsket å bli penetrert i analt samleie, men ikke hadde ervervet aksepterende og gode tegn for dette seksuelle møtet mellom menn, tok i bruk bilder av det heteroseksuelle samleiet.

Denne løsningen førte ofte til følelser av skam eller selvforakt. Den unge manns opplevelse av at han tok en kvinnes posisjon hvis han lot seg penetrere i samleie, bidrog til å frembringe disse følelsene. For ordens skyld, de unge mennene var ikke bærere av negative holdninger til kvinner som ble penetrert av menn. I det empiriske materialet som ligger til grunn for denne diskusjonen, er det slående hvor mange som refererer til at de som barn opplevde en distinkt og vedvarende følelse av å være annerledes.

Ofte ble dette knyttet til opptatthet av klær og utseende eller mangel på interesse for sport. Da jeg diskuterte dette med en av nøkkelinformantene, gjenkjente han opplevelsen umiddelbart: Når jeg ser tilbake på det nå, går jeg ut fra at det var mange gutter som ikke var interessert i fotball, men jeg var antakelig den eneste som bekymret meg over det og tok det som et tegn på at jeg var annerledes. For noen kan opplevelsen av annerledeshet knytte seg til en seksualitet de senere vil navngi som homoseksualitet.

Hvis så er tilfellet, indikerer det at barndommen deres på noen viktige områder vil være forskjellig fra barndommen til barn som senere vil navngi sin seksualitet som heteroseksuell. For barn som senere vil betegne seg som heteroseksuelle, vil tidlige formende år være omsluttet av kulturelle bilder og tegn som — om enn aldri så vagt — vil uttrykke eller formidle deres seksuelle impulser og hvor de er rettet.

Tegn eller bilder som på et nivå korresponderer med kroppslige og emosjonelle erfaringer, vil være til stede i kulturen. Slik vil det ikke være for barn som senere vil kalle seg homoseksuelle eller homofile. De vil ikke på samme måte finne svar i den kultur de med nødvendighet relaterer seg til og er omsluttet av. Deres vage, tentative spørsmål og fornemmelser vil ikke finne gjenklang i de generelle kulturelle omgivelser.

Mye er i endring på dette feltet i Norge i dag. Hvis den nåværende positive utviklingen med økt aksept og synliggjøring av homofile fortsetter, vil dette kunne ha positive konsekvenser også for barn som senere vil erfare at de er homofile. Et relatert problemområde ble diskutert av Dank 12 allerede i Med utgangspunkt i en annen minoritetsgruppe diskuterte han at mens foreldre til et farget barn i et overveiende hvitt samfunn vil kunne kommunisere med barnet om det å være i minoritet og være annerledes, så vil dette ikke være tilfellet for foreldre til barn som føler seg annerledes av grunner knyttet til seksualitet.

Dette er også drøftet av Offerdal Det er all grunn til å tro at vi fremdeles har et godt stykke vei å gå på dette feltet. I sin klassiske studie av sosial stigmatisering og identitet viser Goffman 14 hvordan et stigma kan fargelegge og bestemme interaksjonen blant stigmatiserte og mellom stigmatiserte og ikke-stigmatiserte.

Dette fører til at kommunikasjonsfeltet mellom mennesker eller grupper av mennesker snevres inn og i hovedsak vil dreie seg om stigmaet.

Når ett trekk velges ut for å beskrive hele personen, reduseres mennesket til e…n bestemt rolle. I en slik prosess reduseres personen gjerne til sitt mest synlige avvik. Paul 15 gir et tidlig bidrag til diskusjonen av denne prosessen, som han hevder innebærer en depersonalisering: En annen side av dette fenomenet viser seg når én persons handlinger eller holdninger tillegges gruppen som helhet.

Heterofile forventer at som lesbisk må man alltid være mannlig. På samme måte som at alle heterofile kvinner er forskjellige, er også alle lesbiske kvinner forskjellige, sier Cecilie Marianne. Undersøkelser viser at en del mennesker som definerer seg som heterofile har hatt sex med en person av samme kjønn, og at en del homofile har hatt sex med en person av motsatt kjønn. Seksualvaneundersøkelser viser at dette gjelder stadig flere.

Spesielt blant unge som definerer seg som heterofile, er det en økende andel som oppgir at de har hatt seksuelle erfaringer med en person av samme kjønn. Det var først da det ble et tema - vi begynte å snakke om det. Det gikk etter hvert opp for meg. Det kom bare frem da jeg kom hjem med min første jentekjæreste da jeg var 16 år.

Min far fortalte meg at han syntes det var litt vanskelig i starten. Han trodde han var mer åpen enn han var. Likevel fant han fort ut at dette ikke gjorde noe i det hele tatt. Denne reisen er lik for en del fedre. Det som var litt mer problematisk, var at jeg fikk stempelet lesbisk med en gang. Men jeg definerer meg som bifil. Det har vært en ganske lang prosess å prøve å snu det. Det er mange — heterofile og skeive — som ikke forstår seg på den bifile legningen. Jeg mener jo at jeg er heldig.

Det er nesten som en superkraft det å kunne elske personligheten til et menneske uten tanke på kjønn. Det er derfor synd at ikke folk tror på at det går an å like begge deler, seir Miriam. Transseksualitet er ingen legning som sier noe om hvilket kjønn man blir tiltrukket av, men en diagnose knyttet til kjønnsoppfatning og identitet. Det er heller ikke det samme som transvestitt, som er personer som innimellom liker å kle seg og oppføre seg som det motsatte kjønn.

Men både transseksuelle og transvestitter kan inkluderes i samlebetegnelsen transpersoner. Det finnes også transpersoner som hverken føler seg som mann eller kvinne.

De kan oppleve seg som en mellomting, eller ønsker å veksle mellom to identiteter, uttrykt gjennom for eksempel klær, sminke og frisyre. Enkelte føler at de ikke har noen tilknytning til kjønn overhodet.

Men mange transseksuelle føler sterkt ubehag med kroppen sin og den kjønnsrollen de forventes å fylle, og ønsker kirurgi og hormonell behandling for å få et utseende som er mer likt det kjønn de opplever å tilhøre.

I Norge er det bare Rikshospitalet som kan avgjøre om en person får gjennomgå kjønnsbekreftende behandling, eller det som på folkemunne kalles kjønnsskifte. Behandlingen er langvarig, og foregår i mange trinn. Men for å skifte juridisk kjønn i Norge, og få nytt personnummer, fornavn og pass, må man fjerne enten eggstokker eller testikler, og dermed bli ufruktbar.

Dette er kontroversielt, og mange har tatt til orde for at dette ikke skal være et kriterium for å få skifte juridisk kjønn. Man stiller seg spørsmålet om hvilken gjeng er det som er min gjeng? Man oppdager seg selv gjennom hele oppveksten, og alle har en viss peiling på om de liker hunder eller katter, ski eller fotball, vaniljeis eller sjokoladeis.

Det er det samme med seksualitet og kjønnsidentitet. Noen må prøve litt ut, og andre ikke - sånn er det. Det fungerte på samme måte da jeg oppdaget kjønnsidentiteten. Man finner seg selv hele veien, og så føler man til slutt at man er på rett plass her i verden. For noen trengs et stort mot - visse miljøer er vanskelige å stå frem i. Jeg har kommet ut to ganger. Jeg syntes ikke det gikk så bra første gangen, men jeg fikk på en måte en andre sjanse til å gjøre det riktig. Da gikk det veldig bra, fordi jeg har et åpent og støttende nettverk rundt meg.

Jeg tror hovedproblemet er at man fortsatt må si om man spiller på a-laget eller på b-laget. Man bør ikke måtte spørre om tillatelse fra noen for å være den man er. Likevel føles det slik for mange.

Man tenker at alle transseksuelle har samme historie og samme identitet. Mange har et vanskelig forhold til kroppen sin, men det gjelder ikke alle. Noen transmennesker ønsker å få utført kjønnsbekreftende operasjon, andre har det ikke. Det er ikke genitaliene dine som skal definere kjønnet ditt, sier Line.

Homoseksuell flotte menn løpeklær menn

NORSKE LESBER HOMO FREE SEX NORGE

Scroll to top